EREMITTKREPS

Vanlig eremittkreps (Pagurus bernhardus) er den eremittkrepsen det finnes flest av langs våre kyster. Som andre eremittkrepser mangler den et beskyttende skall. Den må derfor beskytte den myke halen i et tomt sneglehus.

Eremitt kommer av det greske ordet eremos som betyr eneboer, og siden denne krepsearten bor alene i et hus – et sneglehus – kalles den eremittkreps. Eremittkrepsen lever i fjæra, og de minste individene kan bruke nesten alle slags sneglehus. Etter hvert som eremittkrepsen vokser, må den finne ny bolig. Et tomt sneglehus sjekkes svært nøye før det gamle kastes og eremittkrepsen tar i bruk det nye. Store individer trenger større hus, og da er et tomt skall fra kongsnegl være attraktivt. Eremittkrepsen lever av smådyr og åtsler, og de beskytter seg ved å trekke seg inn i sneglehuset og stenge åpningen med den store, kraftige klosaksa.