SLIK SÅ DET UT FØR: I 1940-årene var det åpent landskap fra Breidablikk, nåværende Arendal Herregaard, og ned til Spornesstranda. Foto: Arkivfoto fra Aust-Agder Museum og Arkiv.

Raet Nasjonalpark er i full gang med å rydde i kratt og terreng rundt den populære rullesteinsstranda på Spornes. Bakgrunnen for arbeidet i området, er en 10-årig omfattende skjøtselsplan. Hensikten med arbeidet er å bevare truede plante- og dyrearter, samt å bevare og restaurere det kulturpregede kystlandskapet som er en del av nasjonalparken på Spornes. Et av målene som er beskrevet i skjøtselsplanen, er å få tilbake et vidt utsyn mot rullesteinsstranda og havet.

Det er viktig å få tilbake et mer åpent landskap der både de kvartærgeologiske formasjonene med rullesteinsterrasser og feltene med semi-naturlig vegetasjonen, også kalt natureng, blir mer framtredende. På prioriterte felt med tett, gjengrodd krattvegetasjon i 2020 foreslår skjøtselsplanen en gradvis gjenåpning over år med i første omgang «krattryddende» beitedyr, og siden manuell fjerning av gjenstående døde kvister, trær og busker. De gjenåpna områdene med vegetasjonsdekke skal så holdes åpne med framtidig beiting. På et mindre antall åpne engarealer, som ligger utenfor feltene prioritert til beiting, foreslår skjøtselsplanen slåttemarksskjøtsel. Det vektlegges å beholde artsrike krattsamfunn med bl.a. slåpetorn, og i tilgrensende skog anbefales en tynning til et mer glissent skogsbilde.

Dette området, innenfor gul markering, vil bli omfattet av tiltakene i skjøtselsplanen

Noen områder vil bli gjerdet inne der beitedyr skal bidra til å holde vegetasjonen nede og holde terrenget åpent. Gjerdene som skal settes opp, vil resultere i at noen av snarveiene og turstiene i området endres i perioden. Inngjerdingen av beitedyrene vil skje i fire ulike faser over en lengre tidsperiode.
– Hovedstiene og strendene vil være tilgjengelige hele perioden, understreker Guldbrandsen.
Gjerdene settes opp i samråd med grunneiere i området, og beiteområdene legges utenom eiendommene.
– Gjerdene vil bli satt opp i løpet av vinteren, forteller nasjonalparkforvalter Jenny Marie Gulbrandsen, som legger til at det er tatt hensyn til de viktigste traseene i området.

De siste tiårene har flere faginstanser meldt i fra om synkende registreringer av insekter og fugler som følge av at gjengroingen på Spornes nå har fått grundig fotfeste. Dette siste er bakgrunnen for at Raet nasjonalparkstyre i 2019 ønsket å få utarbeida en skjøtselsplan for området som vektlegger en gjenåpning og restaurering av det tidligere så åpne, kystnære kulturlandskapet. Rullessteinsstranda på Spornes er en del av raet og har store geologiske verdier med godt synlige terskler fra landhevingen etter siste istid. Men gjengroingen dekker nå over store deler av de geologiske fenomenene og forringer ved det mye av det karakteristiske uttrykket. Ved en gjenåpning vil de kvartærgeologiske formasjonene igjen kunne bli mer framtredende og tydlige.

Skjøtselsplan
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for Spornes i Raet nasjonalpark, Arendal kommune er utført på oppdrag fra Raet nasjonalparkstyre. Innen skjøtselsplanområdet er det pr mars 2020 totalt registrert 4 rødlista karplanter, en rødlista sopp, 30 rødlista insektsarter og 40 rødlista fugler. De siste tiårene har flere faginstanser meldt i fra om synkende registreringer av insekter og fugler som følge av at gjengroingen på Spornes nå har fått grundig fotfeste. Dette siste er bakgrunnen for at Raet nasjonalparkstyre i 2019 ønsket å få utarbeida en skjøtselsplan for kulturlandskapsverdiene i området. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for gjenåpning og skjøtsel av rullesteinsstranda inklusive rester av naturbeitemark, hagemark og restaurering av naturengareal til slåttemark.
I skjøtselsplanen, har flere informanter fortalt om hvordan Spornes var nærmest tre- og buskløst fram til 2. verdenskrig. Området har også blitt brukt som utmarksbeite for husdyra fra nærliggende gårder med beiterett. I dag er Spornes i betydelig grad preget av gjengroing.

Den eksisterende forvaltningsplanen har fokus på avbøtende og gjengroingsdempende tiltak i enkelte deler av skjøtselsplanområdet, og legger ikke til grunn en tilbakeføring av kulturlandskapet.

Skjøtselsplanen peker på noen viktige punkter:

• Fast inngjerding av beiteområder i ulike felt anbefales både av hensyn til arter, beitedyr, kvartærgeologiske formasjoner og folk som ferdes.

• En bør ikke igangsette gjenåpning på for store areal på en gang. Det anbefales en gradvis gjenåpning av felt for felt, der en høster erfaringer i forhold til hvor lang tid ulike tiltak tar, hvor effektivt gjenåpning med aktuelle beitedyr er, erfaringer med husdyrbeiting og ferdsel osv.

• Arealene fra parkering med brei utsikt mot sjøen skal prioriteres ved gjenåpning. Sekundært gjenåpnes de sentrale og vestlige arealene.

• Beiteområdene bør fordeles i funksjonelle enheter utenom de viktigste ferdselsårene og hytteeiendommene. Videre bør beite i hovedsak foregå på oppsiden av nivå tilsvarende Tangveien der den går paralelt med sjøen, slik at fri fedsel sikres fra nivå Tangveien og ned til sjøen.

• For raskt å legge til rette for mange av de registrerte rødlisteartene av insekter i området anbefales at restaurering og skjøtsel av de åpne tørrengene nær parkeringsplass i øst prioriteres tidlig. Disse vil det være aktuelt å skjøtte som slåttemark med sein slått.

• Bekjemping av problemarter bør ha høy prioritering.

Rullesteinsstranda på Spornes er et markant og karakteristisk landskapselement med sine tydelige terrasser dannet i forbindelse med siste istid. Spornesstranda utgjør en liten bit av den store endemorena fra siste istid som omtales raet. Raet ble dannet under ett av isbreens siste store framstøt i perioden yngre dryas for 12 800–11 500 år siden. Da innlandsisen trakk seg tilbake mot slutten av istida, kunne den stoppe i flere hundre år av gangen, den kunne også gjøre nye framrykkinger for så igjen å trekke seg tilbake. Der iskanten ble liggende stille, samlet det seg opp materiale som isbreen førte med seg fra innlandet: Stein, grus, sand og leirpartikler. Da isen trakk seg videre tilbake og landet hevet seg, ble disse avsetningene liggende igjen som svære voller i landskapet. Senere har raet blitt påvirket av nedbør og bølgene fra havet, slik som på Spornes. Det vi ser som ligger igjen er det groveste materialet; rullesteinene som er rulla rundt og flytta på av isen i sin tid og siden bølgene gjennom tusener av år etter at isen trakk seg tilbake.

Rydding og maskinell aktivitet
Det vil i perioden fremover være maskiner og mannskap i området som fjerner kratt og setter opp gjerder. Vi ber alle ferdes hensynsfullt og med aktsomhet. Arbeidet utføres av Skagerak Trepleie AS. Det kommer alternative bålplasser, hovedstiene vil være åpne og rullesteinstranden vil alltid være tilgjengelig.

Ta kontakt med forvalter Jenny M. Gulbrandsen ved spørsmål.