Sårbarhetsvurdering av Hoveodden, Tromlingene og Søm-Hasseltangen

Raet nasjonalpark har engasjert Norsk institutt for naturforskning (NINA) til å foreta en vurdering av hvor sårbar vegetasjon og dyreliv er for ferdsel i forhold til friluftslivsinteressene i nasjonalparkområdene Hoveodden, Tromlingene og Søm-Hasseltangen.

Ferdselen i Raet nasjonalpark er stor og mangfoldig. Områdene brukes til turgåing, bading, telting, strand- og båtliv, og ulike vann- og brettaktiviteter. Det er svært mange lokale brukere.

Hoveodden. Foto: Espen Bierud

HOVEODDEN
Hoveodden er den mest brukte lokaliteten innenfor nasjonalparkområdet er spesielt lett tilgjengelig med utgangspunkt i Hove leir, og har en lang historie med campingplass og med dagsbesøk fra land og sjø. I dag omkranser nasjonalparken den tidligere Hove camping, som det nå lages ny reguleringsplan for. Opplevelsesaktøren Canvas Hove har etablert seg på det tidligere campingområdet, men brukstype/-mønster vil være avhengig av hva bestemmelsene i den nye reguleringsplanen vil åpne for og sette begrensninger for. Uansett vil nok bruken av områdene på Hoveodden forbli høy, særlig i form av bruken av stiene (fot, hest, sykkel), strandopphold og sjø/-båtaktivitet i/fra Hovekilen. De merka stiene rundt Hoveodden er godt tilrettelagt i robust vegetasjon. Men et stort nettverk av uformelle stier og «diffus» ferdsel berører sensitiv vegetasjon som sandstrender og skog på sandsubstrat. Strendene i området er preget av mye bruk over lang tid, vegetasjonen har utviklet seg til å bli relativt robust, men en bør følge med på eventuelle økninger i slitasje og erosjon. Mye av skogen ligger på sandsubstrat og der det er mye bruk utenom opparbeida sti, blir det fine substratet eksponert, og vegetasjonen mer sensitiv. Skogen på spissen av Hoveodden og langs kysten på sørsida er avgrensa som en sensitiv enhet. Gruntvannsområdene i Hovekilen er viktige rasteområder for vade-, måke- og andefugl (vår, høst, vinter). Måker og terner hekker på holmer og skjær i kilen. Strandbruk sommerstid synes uproblematisk. Tiltak for å unngå ferdsel til hekkekolonier av måker og terner anbefales.

Dette området har NINA gjennomført sårbarhetsvurdering av. Legg spesielt merke til de oransje feltene. Dette er områder med sensitiv vegetasjon. Illustrasjon: NINA.

Tromlingene ligger på utsiden av Tromøy og er en viktig raste- og hekkeplass for fugl i Raet nasjonalpark. Foto: Øystein Paulsen

Tromlingene ligger på utsiden av Tromøy og er en viktig raste- og hekkeplass for fugl i Raet nasjonalpark. Foto: Øystein Paulsen

TROMLINGENE
Tromlingene har ikke landforbindelse eller båtanløp. Øya har en lang historie med sauebeiting og telt-feriering. Her er det utfordrende å praktisere 2-dagers regelen for teltslaging. Øya har mange fornminner/gravhauger på rullesteinsryggen i sør-vest. Øya gror til og omfattende skjøtsel med riving av einer er gjennomført. Vegetasjonen er lite sensitiv for ferdsel. Tromlingene er svært viktig som raste- og hekkeområde for vade- og andefugl. En bør oppfordre til å holde avstand i kritiske perioder (vår- og høsttrekk, samt vinter). Dette gjelder særlig ferdsel til sjøs og helt i vannkanten på landsida. Båndtvangen (hele året) må overholdes. Kjente hekkeplasser for sandlo bør skjermes. Stier bør legges unna vannkanten, eller enda mer drastisk: kanalisere ferdsel bort fra områdene sørvest for Vabukta. På sjøsiden kan man oppfordre til ferdsel i sundet nord for Sankt Helena og Haringsholmen – det vil si styre ferdsel bort fra mudderflatene.

Dette området har NINA gjennomført sårbarhetsvurdering av. Legg spesielt merke til de grønne punktene. Dette er steder med rødlistede/truede arter. Illustrasjon: NINA.

Hasseltangen utsiktspunkt mot Skagerrak

Fra utsiktspunktet på Hasseltangen er det flott utsyn mot Store Torungen, Valøyene og ut mot Skagerrak. Foto: Øivind Berg

SØM-HASSELTANGEN
Søm-Hasseltangen har et universelt utforma friluftsområde med asfaltstier og pikniktiltak. Det er planer om å videreføre Kyststien sørover, forbi Ruakerkilen. Her er store verne- og friluftsinteresser. Bruken er særlig knytta til punktbesøk på Hasseltangen og framtidig Kyststi-vandring. Behov for tiltak for sensitiv vegetasjon vil avhenge av hvilken stitrasé som velges. Rundt Ruakerkilen ble det identifisert flere fuktige områder, og noen bør klopplegges dersom de inngår i traséen. Ruakerkilen er et viktig raste- og hekkeområde for ande- og vadefugler samt spurve-fugler. Det bør unngås å legge til rette for ferdsel ved den nordlige delen av kilen. Ferdsel til vanns bør unngås i trekk- og hekketida. Stipartiet på sørsiden av Ruakerkilen bør, om mulig, trekkes lenger opp i terrenget for å ikke forstyrre fugler som søker føde ved kilen (særlig vår og høst).

Dette området har NINA gjennomført sårbarhetsvurdering av. Legg spesielt merke til de grønne punktene. Dette er steder med rødlistede/truede arter. Illustrasjon: NINA.

VERNEFORSKRIFTEN
Det finnes ei verneforskrift for Raet nasjonalpark og forvaltningsplan og besøksstrategi gir spesielle føringer for vern og bruk.

I forskriften heter det om Verneformålet i § 1: Formålet med nasjonalparken er å bevare et større naturområde uten tyngre inngrep med egenartede og representative økosystemer, mange godt bevarte kvartærgeologiske forekomster etter siste istid, og med særlig vekt på plantelivet, dyrelivet, naturtyper, kystlandskapet med sjø-overflaten og kulturminner knyttet til Aust-Agders kystområde både på land og i sjø. For de marine delene er formålet særlig å ta vare på det undersjøiske landskapet med tilhørende marine arter og marine naturtyper som israndsavsetninger, skjellsandforekomster, bløtbunnsområder, ålegras- og undervannsenger, tareskog og gyteområder for fisk.

Verneområdet er delt inn i soner. I sone A er formålet å ta vare på fuglelivet, spesielt med hensyn til sjøfuglene og deres hekkeplasser. I sone B er formålet å ta vare på sårbare naturtyper og arter. I sone C er formålet å ta vare på områder med særskilt vitenskapelig betydning som referanseområder i sjø. Allmennheten skal gis anledning til opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.
Det er bare det siste leddet som spesifikt retter seg mot bruken og brukerinteressene i nasjonal-parken, og da som framheving av «naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging». Dette er en del av verneformålet. De fleste paragrafer videre i forskriften retter seg mot, eller gir noen presiseringer om, ulike former for inngrep og noen føringer for bruk.

KONKLUSJONER AV UNDERSØKELSEN
NINA trekker, som nevnt over, noen konklusjoner som har betydning for eventuelle nye etableringer, men de områdene som tradisjonelt har vært mye benyttede friluftsområder vil ikke i stor grad bli båndlagt med strengere vern. Imidlertid fokuserer NINA spesielt på at det er viktig å ta spesielt hensyn til trekkfugler og hekkefuglene i nasjonalparken. Mange av disse artene er sterkt truet.

Les hele rapporten her