Det høstes på Raet
Raet – endemorenen etter siste istid – gir helt spesielle naturgitte forhold for jordbruk.
I randsonen til Raet nasjonalpark på Tromøy i Arendal dyrker gårdbruker Øystein Fredriksen gulrøtter og mais. Han forteller at årets avling har vært veldig god, og at høstingen har gått veldig fint. Gulrøttene som dyrkes på raet har høy kvalitet, takket være det spesielle jordsmonnet i dette området på Tromøya, hevder Øystein Fredriksen. Han har også plantet flere arealer med mais – dette får han hjelp til å høste inn – av folk som besøker åkrene for selvplukk. Dette har vist seg å være en suksess, og folk i alle aldre kjenner sin besøkelsestid. Noen skaffer seg store forsyninger av mais til ulike formål. Andre tester ut maisen, og besøker åkrene i flere omganger. I tillegg til gulrøtter og mais, dyrker Fredriksen også poteter. Dette har lang tradisjon på Tromøya. Det hevdes at de første potetene som ble dyrket i Norge ble dyrket nettopp i dette området på Tromøy.
Raet er fruktbart på land – og på havbunnen
Også andre steder på raet dyrkes det i stort monn: Der raet går i land i Grimstad finner vi fruktbare områder der det vokser edellauvskog og hvor det dyrkes både grønnsaker og avles fram hageplanter og trær. Norsk Hagebruksmuseum på Dømmesmoen er også Velkomstsenter for Raet nasjonalpark og synliggjør hva raet betyr for jordbruk og hagebruk.
Men det som få reflekterer over er hva raet betyr for naturmangfold og produksjon i havet. Der endemorenen ligger under havets overflate viser det seg at tareskogen har spesielt gode vekstvilkår. Dette betyr mye for artsrikdommen i havet. Tareskogene er både matfat og oppvekstområder for mange forskjellige marine arter – fra alger og bløtdyr til skalldyr og fisk. Derfor er 98 prosent av arealet i Raet nasjonalpark hav og strender. Vernet er viktig for å sikre fortsatt produktivt hav med et mangfold av arter og bærekraftige bestander av fisk og skalldyr.