«Teinevett er like viktig som fjellvett»

For å hjelpe folk til å bidra med å nå nullvisjonen om spøkelsesfiske i Raet nasjonalpark, er det lansert tips og veiledning før årets hummerfiske.

Det siste året har over 1000 redskaper blitt ryddet opp fra Raet nasjonalpark. Dette miljøproblemet kan best løses med bedre teinevett, mener forsker.

Det nærmer seg årets hummerfiskesesong, og kanskje opplevde du sist sesong å få fin fangst i teina, men det har kanskje også hendt at noen av teinene var søkk borte da du skulle trekke.
– Mange tror teina er stjålet, når den mest sannsynlig er drevet av gårde eller bøyen har blitt påkjørt og ødelagt av en båt, sier Alf Ring Kleiven, forsker ved Flødevigen i Arendal.
Tapt redskap fortsetter å fiske
Ring Kleiven er prosjektleder for «Kampen mot spøkelsesfiske i Raet nasjonalpark», som driftes av Havforskningsinstituttet. Prosjektet har fått støtte av Handelens Miljøfond for å få bukt med et miljøproblem som både utgjør plastforsøpling og store lidelser for livet i havet.
– En enkelt teine kan lokke til seg et titalls dyr som dør unødig. Ofte oppstår det kannibalisme og utsultede individer. Når de dør, trekker de stadig til seg nye offer. Derfor kan en tapt teine fiske i åresvis, forklarer Ring Kleiven.

Noe av «fangsten» en formiddag i vinter. Foto: Liv Eva Welhaven Løchen, Havforskningsinstituttet

Finner stadig tapt redskap
Samarbeidspartner Green-Bay AS har siden oppstarten vært med å kartlegge hvor det er opphopninger av såkalte spøkelsesteiner, og står for selve opprydningen.
I starten av prosjektet samarbeidet de med lokale hobby- og yrkesfiskere, og andre lokalkjente, for å finne ut hvor det er mest sannsynlig større ansamlinger. Når opprydningsarbeidet nå pågår, er de aldri arbeidsløse.
Tord Aslak Aslaksen, som har vært med på opprydning fra Hafsfjord til Hvaler siden 2018, slutter ikke å la seg overraske over folks oppfinnsomhet:
– Vi finner ennå nye konstruksjoner og varianter av teiner som ikke vi har sett før – alt fra gamle revebur bygd om til teiner til de siste års varianter av kinesiske plastruser med opptil 16 fangstkammer. Felles er at disse er ikke nedbrytbare.
Prosjektleder Alf Ring Kleiven ønsker en større bevissthet blant fritidsfiskere. 
– Vi ser at det hjelper lite å rydde, om vi ikke samtidig hindrer at nye redskaper går tapt. For å unngå det, må forberedelsene før fisket starter være gode.
Klargjøring av redskap
– For å unngå tap av fiskeredskap, er det viktig med en grundig klargjøring av utstyret. Gå over alle taufester, sjekk at det ikke er slitasje, og at tauendene sitter godt. Videre må det være tilstrekkelig vekt i teina. Dette er særlig viktig når du fisker i væreksponerte områder med mye strøm og drag, sier Ring Kleiven.
Videre bør en bruke nedbrytbar bomullstråd i teina, og benytte uskadet tau i passelig dimensjon. Om lag 1 centimeter passer i de flest tilfellene.
– En bør også bruke godt synlige blåser, og unngå bruk av plastkanner. Notkork med minst 2 kg oppdrift er et bra alternativ, forteller ham.
Merk redskapen
En bør også skrive navn, adresse og telefonnummer på blåsa, og for hummerteiner skal også fiskerens registreringsnummer fra Fiskeridirektoratet føres på blåsene. På den måten øker en også sannsynligheten for å få tilbake redskapet om uhellet er ute.

Slik skal det gjøres. Illustrasjon Jon Ringstad

Setting av redskap
Strøm- og værforhold er en viktige faktorer som bør tas hensyn til. «Teinevettreglene» handler i likhet med «Fjellvettreglene» om blant annet å sjekke værmeldinga. Dersom det er meldt vind, bølger og grov sjø, bør teinene settes i mindre værutsatt farvann. Jo lengre tid det går fra setting til trekking, jo mer beskyttet bør også redskapet plasseres.
– Ikke minst bør en unngå å sette teinene der det er mye båttrafikk. Vi ser at teiner ofte mistes ved at folk kjører på dem og at tauet kuttes.
Dybden som teinene plasseres på er også et viktig poeng, da de ikke bør plasseres dypere enn omtrent to tredeler av taulengden fra teine til blåse. Det er viktig å være oppmerksom på undervannslandskapet og unngå å sette teinene på bratte skrenter. Det er viktig å holde i tauet til en kjenner at teina ligger godt og stabilt på bunnen.
Trekking og berging av redskap 
Selv med gode forberedelser, kan uhell skje. Men sannsynligheten kan minskes om man bruker sunn fornuft og følger reglene, understreker Ring Kleiven.
– Jo lengre redskapen står ute, jo større er sannsynligheten for at den går tapt. Så sjekk og trekk derfor redskapen regelmessig. Det er lovbestemte minimumskrav for hvor ofte man skal se til redskapen, sier han og viser til Fiskeridirektoratets hjemmesider for mer info.
Hvis uhellet først er ute, bør en ha tilgjengelig en soknekrok med langt tau om bord. Det får en kjøpt i de fleste fiskeutstyrsforretninger.
Fiskeridirektoratet har også lansert en app kalt «fritidsfiskeappen», hvor en kan rapportere inn tapt utstyr.
Ved å rapportere inn tapet, er det større sjanse for at den vil bli berget , og har du satt navn på selve fiskeredskapen i tillegg til på bøyen, er det derfor også større sjanse for at du kan få den tilbake, forteller Aslaksen fra Green Bay.
Artikkelen har vi fått fra Liv Eva Welhaven Løchen, Havforskningsinstituttets forskningsstasjon Flødevigen, som også har levert billedmaterialet til artikkelen.