BERGGYLT

Berggylt (Labrus bergylta) er den største av leppefiskene langs kysten vår. Fargen er grønnbrun med svært varierte rødbrune tegninger (marmorering). Om sommeren er berggylt en av de vanligste fiskene i tareskogen og i tarebeltene tett inntil land.

Berggylt har liten munn med brede lepper og skarpe tenner. De spiser forskjellige krepsdyr, muslinger og snegler. Å fiske berggylt fra svaberget med lang stang og naturlig agn er både spennende og gir fin fangst.
Berggylt blir født som hunner, og etter 5–6 år blir de kjønnsmodne og kan gyte. Når det er det behov for hanner, vil noen få individer i en bestand skifter kjønn fra hun til han. Gytingen skjer om sommeren, og det er hannene som danner revir og bygger reir til de befruktede eggene og til nyklekket yngel.
Alle hunnene skifter kjønn når de blir 10–15 år gamle, og derfor er nesten alle berggylt som er mer enn 40 cm lange, hanner. Om vinteren trekker berggyltene ned på dypt vann – ofte helt ned til mer enn 100 meters dyp.