En nasjonalpark i havet. Langs vannet og med stein som den viktigste attraksjonen. Man skal være visjonær for å se at det her ligger en stor mulighet for Arendal. Men Arendal kan få den mest attraktive nasjonalparken med et nasjonalparksenter som skaper læringslyst for både barn og voksne.

For Kåre Andersen, næringssjef i Arendal kommune, startet arbeidet med nasjonalparksenteret i 2016. Det var da nasjonalparken ble vedtatt. Norge har 46 nasjonalparker og mer enn 3000 verneområder. Syv av parkene finnes på Svalbard. Kun fire er marine parker. Raet er den ene av dem. Arendal er eneste kommune som har hele sin kyststrekning i nasjonalparken, og det ble et viktig argument for å få plassert nasjonalparksenteret her, på Hove, rett ved siden av nasjonalparken.

De fleste nordmenn tenker på fjell når de ser for seg en nasjonalpark, men Raet består av nesten 600 kvadratkilometer hav. Og det er det som gjør et besøk i parken spesielt. For de besøkende må ut på havet, oppleve det som er nasjonalparken, men på en skånsom måte i pakt med naturen. Derfor er vannscooter også forbudt i området. Men dykking, seilas og padling er perfekte former å oppleve parken på, sier Kåre Andersen.

Næringssjefen håper at dette senteret skal gi hele Arendal og Tromøy nye muligheter for utvikling av næringsvirksomhet. Han tror at det som skapes nå, kan bli en fantastisk inngang til parken. Samspillet med f.eks. Bjellandstrand, Arendal Herregård, Canvas Hove, Studio Spornes, Bratteklev skipsverft og andre lokale aktører kan forhåpentligvis trekke både lokale gjester og turister.
Men det er en lang prosess å få laget en attraktiv nasjonalpark å besøke. Kommunen har blant annet tatt initiativ til et samarbeid med Grimstad og Tvedestrand kommune, som også er en del av Raet nasjonalpark. Kommunen har også inngått samarbeid med de andre kommunene som har marine nasjonalparker.

– Vi har hatt bruk for en felles stemme for å få synlighet, fordi statens forvaltning av nasjonalparker er basert på tradisjonelle parker med natur og ville dyr, og ikke vant med en park, hvor det bor folk og drives næring, sier Kåre Andersen.

Siden sommeren 2017 har han jobbet aktivt med nasjonalparksenteret i Arendal. Det har handlet både om å få innhold og midler på plass, og ikke minst en prosjektleder som kan få gjennomført dette prosjektet. Kine Wangerud fra Vitensenteret ble valgt på grunn av erfaringene med Vitensenteret. I slutten av 2018 ble en prosjektgruppe nedsatt. Jobben har hittil vært å få samarbeid på tvers innad i kommunen, for hvis senteret skal bli bæredyktig må det tenkes samskapning. Hvem kan ha nytte av å ha arbeidsplass på senteret, og hvordan sikrer man at folk vil komme igjen?
Det er mange spørsmål å besvare. Mens den politiske prosess kjører, må befolkningen, næringslivet og forskningsmiljøer inviteres inn og komme med deres innspill og ideer.

En mulig tomt til nasjonalparksenteret ble godkjent på bystyremøtet 29. mars.
– Endelig tomtevalg er ikke gjort, men det har vært viktig å få satt av et mulig alternativ, fordi det sier noe om hvor forpliktet vi er til å få til dette prosjektet. Selv om dette er en åpen prosess og veldig lite er fastlagt, så vil vi dette. Det pågående forprosjektet vil komme med sin endelige anbefaling om hvor senteret bør ligge

Den største utfordringen mener Kåre Andersen ikke er midler til bygget, men å finne en god driftsmodell som gjør at senteret kan driftes. Derfor er det også viktig med at eksterne samarbeidspartnere kan se nytten av å bli med.

– Jeg tror folk i Arendal vil bli begeistret når nasjonalparksenteret er ferdig. Men det er viktig at vi får folk med nå. Dette kan skape masse synergi og gevinster for Arendal. Men innbyggerne kan også lære en masse som de ikke visste fra før. Jeg er vokst opp på Tromøy, men det var først da jeg var på Hove med Jenny (nasjonalparkforvalter) at jeg som for eksempel fikk vite hva det er som gjør at det noen ganger blir sandstrand på Spornes.

Den gevinsten håper Kåre Andersen at også barnehagene og skolene i Arendal vil benytte seg av. Vi ønsker oss et stort nytt læringssenter hvor alle kan lære om naturen vi bor i.