Aktiv ferie på Spornes og Hove

Norges nasjonalparker legger til rette for at virksomheter med geografisk tilhørighet til en nasjonalpark kan søke om å bli nasjonalparkpartner. Som nasjonalparkpartner forplikter virksomheten seg til å informere og veilede gjestene om nasjonalparken og hvilke regler som gjelder for ferdsel i nasjonalparken. Miljødirektoratet anbefaler at reiselivsvirksomheter i tillegg følger kriteriene for bærekraftige reisemål, som er en nasjonal sertifiseringsordning. Dette er noe turister i økende grad vil være bevisst på når de besøker steder hvor det er nasjonalpark.

Både Canvas Hove, Hove leirsenter og Arendal Herregaard satser på å tilrettelegge for overnatting tett på nasjonalparken og kunne tilby aktiv ferie i Raet nasjonalpark. Canvas Hove venter på at Arendal kommune skal gjøre ferdig reguleringsplanen for det gamle campingområdet på Hoveodden. Reguleringsplanen omfatter ikke nasjonalparkområdet, men de rammer reguleringsplanen setter, vil selvsagt ha betydning for verneområdene – spesielt i forhold til bruken av nasjonalparkområdene.

Arendal Herregård satser også
Når reiselivsanlegget til Arendal Herregård utvides, vil også både aktivitetstilbudet og antallet besøkende på Spornes og Hove øke. Området, som fra gammelt av er kjent som Breidablikk, ligger i randsonen til Raet nasjonalpark, rett ved Spornesstranda. Arendal Herregaard er nasjonalparkpartner og ønsker å legge vekt på aktiviteter som lar gjestene bli kjent med nasjonalparken og være bevisst naturverdiene som nasjonalparken verner om.

Konserndirektør i Sudrheimgruppen Ove Trøen, som eier Arendal Herregaard Spa & Resort, poengterer at den planlagte satsingen på aktivitetsferier er i tråd med de nye trendene i reiselivsutviklingen. Salgsdirektør Oddgeir Frette har registrert at mange gjester ønsker tilbud om tilrettelagte aktiviteter på land og til vanns. Derfor ønsker han å kunne tilrettelegge for kajakkpadling med instruktør og guide i trygge omgivelser i den lune Hovekilen.

Tilbud til turister og lokalbefolkning
Kommuneplanutvalget i Arendal, frivillige organisasjoner og idrettslagene på Tromøy, samt beboerne i nabolaget (Sandum Vel) er orientert om planene, og det er selvsagt også nasjonalparkstyret. Ove Trøen hevder at tilbudene de har og som planlegges skal være tilgjengelig for beboerne på Tromøy, allmennheten generelt, og ikke kun være forbeholdt tilreisende turister og hotellgjester.

Nasjonalparkpartner
Som nevnt innledningsvis i denne saken legger Norges nasjonalparker til rette for at virksomheter med geografisk tilhørighet til en nasjonalpark skal kunne søke om å bli nasjonalparkpartner og få tillatelse til å benytte et spesiallaget kommersielt merke. Merket er ikke et kvalitetsstempel, og representerer ikke en godkjenning, noen form for finansiering eller annen støtte fra nasjonalparken eller forvaltningsmyndigheten. I seg selv ligger det en kvalitet i å ligge i nærheten av en nasjonalpark, og det er dette nasjonalparkstyret ønsker at virksomheter som eksempelvis Arendal Herregaard Spa & Resort, Canvas Hove, Sandaa hytteutleie og andre lokale reiselivsbedrifter skal kunne nyte godt av. Som nasjonalparkpartner forplikter virksomheten seg til å informere og veilede gjestene om Raet nasjonalpark og hvilke regler som gjelder for ferdsel i nasjonalparken.

Lokale kriterier fra nasjonalparkstyret Raet nasjonalpark

Nasjonalparkstyret for Raet nasjonalpark har satt følgende kriterier for midlertidig godkjente produkter fra Raet nasjonalpark:
• Produktet /tjenesten skal ha en egenart for Raet nasjonalpark
• Produktet/tjenesten skal være miljøvennlig
• Produktet/tjenesten skal kjennetegnes av kvalitet, gode råvarer og godt håndverk.
• Produktet/tjenesten skal gi info om Raet nasjonalpark direkte eller indirekte
• Produktet/tjenesten skal ha sin opprinnelse i lokalt næringsliv
• Produkter/tjenester kan være opplevelser og/eller bruks/forbruksvarer (mat/drikke)

Virksomhetene som har fått midlertidig godkjennelse vil fortløpende bli evaluert i forhold til kriteriene for bruk av kommersielt merke og partnerskap.

SLIK SÅ DET UT FØR: I 1940-årene var det åpent landskap fra Breidablikk, nåværende Arendal Herregaard, og ned til Spornesstranda. Foto: Arkivfoto fra Aust-Agder Museum og Arkiv.

SLIK SÅ DET UT FØR: I 1940-årene var det åpent landskap fra Breidablikk, nåværende Arendal Herregaard, og ned til Spornesstranda. Foto: Arkivfoto fra Aust-Agder Museum og Arkiv.